Feature skoler forts.

Gjennom sikring av brukermedvirkning i hele planleggings­prosessen, gjennomføring av kompetanseutviklingskurs og veiledningsprogrammer, kan Norconsults skoleplanleggere bidra til utviklings- og omstillingsprosesser for de ansatte ved skolene.

Form følger funksjon i fysiske læringsmiljøer

For Norconsults skolemiljø er koblingen mellom arkitektur og pedagogikk viktig, og for rådgiverne er pedagogisk utviklings­arbeid en integrert del av et byggeprosjekt. Fremdeles er mange eldre skolebygninger i bruk – med tradisjonell klasseroms­utforming tilpasset fortidens pedagogikk. Brukerne av disse skolene finner kreative bruksløsninger. Men fysiske lærings­miljøer skal utformes for å gjenspeile undervisningen og læringen som utøves i dem. Læreplanene har kompetansemål om samarbeid, kommunikasjon og kritisk tenkning, noe det fysiske læringsmiljøet bør legge til rette for:

– For å unngå at samarbeid blir en teoretisk øvelse, må vi planlegge for rom der vi kan samarbeide i praksis. Og vi må planlegge i detalj hva vi skal gjøre i rommet – før vi bygger. Rommet må være robust for endringer for å kunne dekke fremtidige behov og krav fra brukerne, så vel som fra samfunnet for øvrig, sier Siv Stavem, skoleplanlegger i Norconsult.

På videregående skoler er behovet for fleksibilitet i ­bygningene stort fordi størrelsen på elevgruppene varierer fra år til år. Ettersom elevene selv kan velge fagkombinasjoner, kan det ett år være mange små elevgrupper, og neste år færre og større grupper.

“For å unngå at samarbeid blir en teoretisk øvelse, må vi planlegge for rom der vi kan samarbeide i praksis.”
- Siv Stavem, skoleplanlegger i Norconsult

Fordi skoledagen blir lengre, tilbringer barn og unge stadig mer tid på skolen, og tilrette­legging for sosiale arenaer er en stadig viktigere del av skolebygningens funksjon. FNs bærekraftsmål om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning for alle, løfter frem betydningen av et godt fysisk læringsmiljø.

Bærekraftig sambruk

Der skolebygg tidligere var tuftet på prinsippet om separate formålsbygg (en skole er en skole og brukes til undervisning), er trenden nå økt vekt på sambruk (en skole er en skole om dagen, etter skoletid er mulighetsrommet stort). Dette henger sammen med samfunnets vridning mot mer bærekraftige løsninger. Nå søker man universelle systemer på infrastruktur og bærestruktur som gjør bygningen fleksibel og gir flere bruksmuligheter, slik som kinoen i Sør-Odal. Det kan være krevende å oppnå i ombyggingsprosjekter og rehabiliterte bygg, der man er låst til eksisterende bæreelementer og konstruksjoner. Mange skolebygg representerer sin tids byggeskikk og kan være underlagt vernebestemmelser, noe som utfordrer ytterligere. Norconsult har solid erfaring med formåls- og sambruksbygg, ny- og ombygg.

– Både bevissthet og ønske om å transformere eldre bygninger til å tilfredsstille moderne krav, er kraftig økende. Som rådgivere må vi alltid tenke kost-nytte og bærekraft. Både ombygg og nye skoleanlegg skal bygges slik at bruken lett kan endres – også i fremtiden. Noen ganger vil ombygg være det beste alternativet, andre ganger er nybygg det mest bære­kraftige – også på sikt, sier Odd Inge Hanssen, leder for prosjekt­administrasjon bygg og anlegg i Norconsult.

Skolebygg og sosial bærekraft

Nytt eller gammelt – skole- og undervisningsbygg er svært viktig for nærmiljøene, og Norconsult er årlig involvert i flere hundre slike prosjekter på landsbasis. Få ting vekker så stort engasjement som utredninger knyttet til nedleggelser, -sammenslåinger og nyetableringer. Når skolebygningene også får flere formål, fungerer de som komplette nærmiljø­anlegg, og er med på å styrke den sosiale bærekraften og være lokale samlingspunkter både for primær- og ­sekundærbrukere. – Å få bidra til at skolen blir en positiv samlingsarena som spiller inn på barn og unges levevilkår, også når skoleklokken ringer ut etter siste time, er noe av det mest meningsfulle med jobben min, sier Terje Børsum, sivilingeniør prosjekt­administrasjon i Norconsult.